40,4 prosent av boligene i Lillehammer kommune er bygd mellom 1946 og 1980, mot 35,9 prosent i landet. Byplanen har en egen kategori for kulturmiljøer fra etterkrigstiden, med felt som Øvre Smestad fra 1970-tallet. Hus fra den tiden har ofte langt tynnere isolasjon enn det som kreves i dag. Fra 1. juli 2026 kan du som hovedregel etterisolere yttervegg eller tak på et småhus med inntil 15 centimeter uten å søke, så lenge du ikke griper inn i bærende konstruksjoner eller endrer husets karakter vesentlig. Er huset merket for bevaring i byplanen, tillates ikke fasadeendringer.
Ekromskogen er et boligfelt fra slutten av 1970-tallet, bygd samlet av én utbygger, og et av kulturmiljøene i byplanen. I slike felt er det ekstra viktig å spørre kommunen før du endrer utsiden. På verneverdige hus kan tilbygg tillates hvis verneverdien ikke forringes, og byplanen sier at tilbygget bør underordne seg huset i plassering, størrelse og materialer.
Radon i Lillehammer
I 2009 ble det målt radon i rundt 700 boliger i Lillehammer. 45 prosent lå over 100 Bq/m³ og 17 prosent over 200 Bq/m³. Kommunen skriver at risikoen ser ut til å være størst nær Lågen ved Fåberg og ved Vingnes. Også der berggrunnen er mineralrik, som rundt Saksum, Øvre Ålsbygda, Jørstad, Kastrud og Svarverud, er det risiko for høye nivåer. Skal kjelleren bygges om, bør tømreren legge radonsperre og tette rundt rør. Kommunen anbefaler å måle radon etter alle ombygginger.