40,4 prosent av boligene i Lillehammer kommune er bygd mellom 1946 og 1980, mot 35,9 prosent i landet. Byplanen trekker fram flere felt der én utbygger satte opp mange boliger samtidig, som rekkehusene langs Lågenvegen på Suttestad fra 1964. I slike felt kan badene være bygd likt, så det naboen fant bak flisene, kan si noe om hva som venter deg. Når rørene byttes eller repareres, krever kommunen tilbakeslagssikring, og det er rørleggerbedriften som har kontakten med kommunen gjennom portalen Gemini.
Skal badet ligge i kjelleren, må du tenke på radon. Ved målingene i 2009 hadde 17 prosent av rundt 700 boliger i Lillehammer over 200 Bq/m³. Kommunen anbefaler å måle radon alltid etter ombygginger. Be bedriften tette rundt sluk og rørgjennomføringer i gulvet, og mål når badet er ferdig.
Bad som skal tilpasses
Har du eller noen i husstanden nedsatt funksjonsevne, kan Lillehammer kommune gi startlån og/eller tilskudd til små og store ombygginger av boligen. Tilskuddet gis til eid bolig, og ikke hvis du selv kan få lån i vanlig bank. Et bad uten terskler, med plass til rullator eller rullestol, kan være en slik ombygging. Ta kontakt med kommunen om finansieringen før du bestemmer løsning.