Halvparten av boligene i Haugesund kommune er bygd før 1981. I mange av dem er kursene lagt for et helt annet strømforbruk enn i dag, og skal du ha induksjonstopp, varmepumpe og elbillader, må sikringsskapet ofte oppgraderes først. Samtidig er 26,0 prosent av boligene bygd etter 2000. Der handler jobben oftere om å legge til en kurs enn om å bytte hele skapet.
Haugesund ligger i strømprisområde NO2. Tall fra Haugaland Kraft viste at en husstand i byen brukte 15 184 kilowattimer i snitt i 2019, litt under landssnittet på 16 000. Flere boligområder varmes dessuten opp med naturgass. Skal du gå over fra gass til strøm, eller legge til elbillader, bør elektrikeren regne på om inntaket og hovedsikringen tåler mer.
Rekkehus, blokk og solceller
Rekkehus og kjedehus utgjør 19,0 prosent av boligene i Haugesund, mot 12,1 prosent i landet, og tomannsboliger 10,5 prosent. Deler du inntak, garasjeanlegg eller parkering med naboene, må elbillader på fellesarealet avklares med dem eller med styret. Fra 1. juli 2026 er mange solcelleanlegg på eksisterende småhus unntatt søknadsplikt etter nasjonale regler. Ligger huset ved et kulturminne eller i en hensynssone for bevaring, bør du likevel spørre kommunen først.