Avløpsnettet i Kongsberg by ble bygd ut som fellessystem fra 1920 til rundt 1965, med kloakk og overvann i samme ledning. I dag er om lag 9 prosent av det kommunale nettet fortsatt fellessystem, mest i sentrum og etablerte boligområder, og 2–3 kilometer separeres hvert år. Når kommunen legger om sin ledning, kan den kreve at den private stikkledningen også legges om eller utbedres. Det er eieren som betaler. Får du brev om dette, kan du legge det ved når du legger ut jobben.
Ifølge kommunens hovedplan for vann og avløp har det private ledningsnettet flere brudd og lekkasjer enn det kommunale, oftest ved anboringsklammeret eller den utvendige stoppekranen. Om lag halvparten av lekkasjemengden antas å komme fra private stikkledninger. Kommunen skriver også at fremmedvannet er høyt i sentrum og eldre boligområder, noe som gir risiko for tilbakeslag i kjellere når avløpet blir overbelastet.
Vannmåler og bløtt vann
Eiendommer som er koblet til kommunalt vann eller avløp, skal ha vannmåler. Rørleggeren rekvirerer måleren fra kommunen, og den forblir kommunens eiendom. Drikkevannet kommer fra grunnvannsbrønner på Bevertangen ved Numedalslågen og har en hardhet på ca. 3,1 dH. I Hvittingfoss og Efteløt er den ca. 1,7 dH. Bløtt vann gir mindre kalk i bereder og blandebatterier enn hardt vann.